Først og fremst er det slektninger av arvelateren som har arverett etter loven. Arveloven deler de forskjellige slektsarvingene i 3 grupper (arvegangsklasser). Utover slektsarvingene har også ektefelle krav på arv. Dersom det foreligger testament kan andre enn slektsarvinger og ektefelle ha krav på arv. Arv etter testament behandles senere.
Det finnes tre arvegangsklasser. Dersom det finnes personer i den første arvegangsklassen vil arven tilfalle denne klassen. Dersom det ikke finnes personer i den første klassen tilfaller arven den andre arvegangsklassen. Dersom det ikke finnes personer i den første eller andre, vil arven tilfalle den tredje klassen.
Første arvegangsklasse
Første arvegangsklasse er definert i arveloven § 1 og omfatter barna til arvelateren. Dersom barna ikke lever vil arven tilfalle barnebarna. Dersom ikke barnebarna heller er i live vil arven tilfalle oldebarna. Dersom heller ikke oldebarna lever går arven til tippoldebarna, osv.
Merk at alle barna arver like mye og at arven uavkortet går videre til neste ledd dersom vedkommende ikke er i live.
Annen arvegangsklasse
Den annen arvegangsklasse er definert i arvelovens § 2, og omfatter foreldrene til arvelateren. Dersom foreldrene ikke er i live vil arven tilfalle barn av disse (arvelaters søsken). Dersom disse heller ikke er i live vil arven tilfalle deres barn (nevø/niese), osv.
Tredje arvegangsklasse
Den tredje arvegangsklasse er definert i arvelovens § 3, og omfatter besteforeldrene til arvelateren. Dersom besteforeldrene ikke er i live går arven videre til deres barn. Her foreligger dog en grense i forhold til hvor langt arven går videre – barna til besteforeldrenes barnebarn (barn av fettere og kusiner) har ikke arverett.Merk at oldeforeldre ikke er omfattet av tredje arvegangsklasse, hvilket medfører at disse ikke har arverett etter loven.
Ektefelle
Ektefelle står i en særstilling. Først og fremst må det merkes at ektefellen normalt sett har krav på halvparten av felleseiet – dette er ektefellen sitt, og er ikke en del av arven fra arvelateren. Når det gjelder ektefelles krav på arv er dette slått fast i arveloven § 6. Dersom det foreligger personer i første arvegangsklasse har ektefellen krav på en fjerdedel av arven (dog minimum 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Dersom det ikke foreligger personer i første, men andre arvegangsklasse, har ektefellen krav på halvparten av arven (dog minimum 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Dersom det ikke foreligger personer i første eller andre arvegangsklasse har ektefellen krav på hele arven.
Staten
Dersom arvelater ikke etterlater seg arveberettigede slektsarvinger, ektefelle, eller testament som begunstiger andre vil arven tilfalle staten, jf arveloven § 46.
